HVA ER FEMINISME?

Det kan synes som et nesten umulig prosjekt å skrive introduserende og fornuftig om et så mangfoldig fenomen som feminisme er innenfor rammen av serien; om feminisme som idétradisjon og bevegelse, som etikk, politikk og eget akademisk felt. I hvert fall er det er en stor utfordring. Men la det være sagt med en gang: Cathrine Holst, seniorforsker ved Arena-senteret og postdoc ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, skriver lett, godt og klokt om hva feminisme er, har vært og kan være i fremtiden. Og hun får sagt utrolig mye på rundt 150 sider.

Det er vanlig å hevde at feminisme handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn. Selve ordet feminisme kommer opprinnelig av det latinske ordet feminia, som betyr kvinne. Og som Holst skriver, defineres feminisme fortsatt i hovedsak med referanse til ord og uttrykk med kvinne i seg. Som begrep ble det imidlertid i England (fra fransk) først tatt i bruk i 1890-åra, og interessant nok med stadig negative assosiasjoner. I dag peker assosiasjonene i alle retninger, men at feminismen politisk og teoretisk har hatt en stor betydning, er ingen overdrivelse.

Flere perspektiver
I Hva er feminisme forsøker Holst å besvare spørsmål som hva feminisme egentlig er innenfor en diakron og synkron ramme, og ikke minst spørsmålet om hvilken rolle feminismen har spilt som sentral samfunnsdannende- og endrende isme, som har utviklet seg både i opposisjon til og i dialog med andre ismer så vel som med dagsaktuelle politiske saker.

Boken består av de seks kapitlene: «Kjønnsanalyse», «Feminismens historie», «Feminisme og andre ismer», «Feminisme og politikk», «Feminisme og vitenskap» og til sist «Feministisk fantasi». Her løfter Holst blant annet fram en rekke statistiske forhold som illustrerer hvordan kjønnsurettferdighet konkret arter seg – også i dag – og hvordan mange feminister har søkt å forklare den. Hun tallfester hvordan goder og byrder er ujevnt fordelt, og viser hvordan dette kan fortolkes på forskjellige måter. Hun skisserer standardversjonen av feminismens historie, for deretter å kritisere og utvide den (men hvorfor ikke gjøre dette samlet?). Hun redegjør videre for sentrale feministiske retninger og diskuterer disse i forhold til dagsaktuelle etiske og politiske spørsmål. Og ikke minst løfter hun fram og argumenterer for en liberalfeministisk posisjon.

Utfordringer for feminismen
I det siste kapittelet, «Feministisk fantasi», skriver Holst om frykten for at feminismen skal degenerere til en reguleringsideologi, det vil si til noe som en gang ble skapt, og som nå bare skal implementeres. Dette er en risiko som man må ta på alvor i følge forfatteren, som håper feminismen kan utvikles videre, i ante og uante retninger, hvor det gis rom for meningsbrytning og det kontrært tenkte. I den sammenhengen angis avslutningsvis en liste med 10 punkter hun selv vurderer som særlig sentrale – en liste det ikke er vanskelig å slutte seg til, og hvor blant annet en global orientering, koloniseringen fra stat og marked og den politiske korrektheten løftes fram som spesielle utfordringer for feminismen framover.

Noe av styrken i denne boken er at Holst makter å vise mangfoldet og flerstemtheten i feminismen, både i forhold til aktuelle politiske saker (som spørsmål om hijab, likelønn, porno, kjønnsnøytral verneplikt, kvotering) og i viktige spørsmål i det akademiske feltet (som metoder, perspektiver, kriterier for vitenskapelighet, normativ orientering). Hun viser kort sagt at feminister er uenig i mye politisk og teoretisk, samtidig som de kan forenes i at kjønn i svært mange sammenhenger har en betydning, og at forskjellsbehandling på grunn av kjønn er dypt urettferdig. Og hun demonstrerer at feminisme som teori og som praksis i høyeste grad fremdeles har aktualitet og kan fungere som en konstruktiv strategi for et mer rettferdig og bedre samfunn, også i tiden fremover.

Balansekunst
Innledningsvis skriver Holst at boken er tenkt mer til opplysning enn debatt. Naturlig nok. Det er jo en bok i Hva er-serien, ikke en pamflett. Jeg tenker imidlertid at det her er mye som kan diskuteres; en slik introduserende bok er nemlig full av vurderinger og krever strenge prioriteringer – noe gis plass og noe må utelates, den krever en tydelig disposisjon og et gjennomtenkt pedagogisk grep. Selv synes jeg Holst har løst oppgaven godt. Og personlig liker jeg teksten aller best der forfatterens egne stemme kommer tydelig til kjenne.

Chathrine Holst utviser her stor balansekunst: Hun balanserer mellom det globale og nasjonale, mellom det deskriptiv og det normative, mellom det analytiske og det personlige, mellom distanse og engasjement. Hva er feminisme er en oversiktlig og nyansert, liten bok. Den anbefales til alle som ønsker en lett tilgjengelig introduksjon til hva feminisme er, har vært og kan være.

LES OGSÅ: DEN FORTRENGTE FILOSOFIHISTORIEN