KAN VI FORESTILLE OSS EN BÆREKRAFTIG FREMTID?
I dag er samtalen om bærekraft og fremtiden i for stor grad dominert av naturvitenskapelige og tekniske forestillinger, sier Nina Heidenstrøm fra OsloMet. Hun ønsker å sprenge rammene for hvordan vi forestiller oss fremtiden.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er en del av vår tekstserie om fremtiden.
Er det mulig å tenke nytt om fremtiden? Kan man se den for seg uten å grise den til med samtidige eller fortidige forståelser? Og hva skal i så fall til? Dette er noen av spørsmålene som ligger til grunn for forskningsprosjektet IMAGINE ved OsloMet. Og metoden er, i forskningssammenheng, original: Ved å viderebringe frivillige bidragsyteres fremtidsforestillinger til designere og kunstnere, skal de materialisere fremtidsvisjonene, sette dem på en utstilling og tvinge frem umiddelbare reaksjoner og refleksjoner fra publikum på utstillingen. Salongen har tatt en prat med leder for prosjektet, Nina Heidenstrøm.
Opplevelsesbasert forskning
– Hva er motivasjonen for et slikt prosjekt?
– Vi er en gruppe bærekraftsforskere primært fra humaniora og samfunnsvitenskap som opplever at spørsmål om fremtid gjerne besvares teknologisk og naturvitenskapelig. Svarene man får her, er ofte forankret i tall, empiri, teknologi og innsikt fra vår egen tid. Vi ønsker å løfte frem et sett av kulturelle fremtidsforestillinger påvirker våre handlinger i dag, sier Nina Heidenstrøm.
– Hvilke forestillinger har vi for eksempel om hvordan vi skal spise, transportere oss eller kle oss i fremtiden?
Når IMAGINE er fullført, skal forskningsresultatene oppleves i vel så stor grad som å leses – fremtidsscenariene skapes til objekter, lyder, lukter og smaksopplevelser som, i beste fall, skal tvinge frem relevante spørsmål om fremtiden.
– Tenkning om fremtiden og fremtidsforestillinger kan fremstå som litt «ullent», for hvordan kan man egentlig snakke om fremtid? Men vi spør oss: Kan vi gjøre noe med denne tenkningen? Kan møtet med objekter, lukter og smaker tvinge frem nye forståelser og en ny måte å sette ord på fremtidsforståelsene?
Historie-tråling
Det er med andre ord et stort kildegrunnlag som ligger til grunn for prosjektet. Utenom visjonene og forestillingene fra vår egen tid, skal de tråle skriftlige kilder som politiske dokumenter, romaner, filmer og tegneserier for å finne fortidige forestillinger om fremtiden. Hvilke forestillinger eksisterer, hvordan har man snakket om fremtiden de siste tiårene?
Denne historie-trålingen gjør det mulig å si noe om hvilke samtidige fremtidsforestillinger som skiller seg fra fortidige. Rent konkret skal de gjøre en stor datainnsamling gjennom Norsk etnologisk granskning (NEG). Her ber de interesserte respondenter om å skrive ned sine refleksjoner knyttet til fremtiden. Det er dette materialet som danner grunnlaget for fremtidsscenariene som etter hvert skal overleveres til designere og kunstnere.
– Hvordan foregår prosessen fra datainnsamling, til overleveringen til designerne? Hvordan sikrer dere at ting ikke «forkludres» på reisen?
– Dataene går gjennom forskergruppa, som leser tekstene ut fra Ricoeurs begrep om fremtidsforestillinger (cultural imaginaries). Ricoeur skiller mellom reproduktive og produktive fremtidsforestillinger, noe som rett og slett dreier seg om folk gjenskaper etablerte forestillinger om fremtiden, eller om de er utopiske og nye.
Hva forstår folk som bærekraft?
– Det er vel ingen som ser for seg en fremtid som ikke er bærekraftig, på et eller annet vis forestiller alle seg at nettopp ens egne forestillinger er riktige for fremtiden. Lar dere bærekraftsbegrepet skinne i sin mest tvetydige drakt, eller avgrenser dere det slik at dere leter etter noe spesifikt?
– Vi har vært bevisst på at vi ikke har en definisjon av bærekraft som et analytisk begrep på disse fortellingene. Vi ønsker heller å undersøke hvordan andre definerer bærekraft. Hvorfor knyttes det og det begrepet til bærekraft? Forstår folk økologisk eller kortreist mat som mest bærekraftig? Norsk kjøtt eller veggismat fra Colombia?
– Bærekraftsbegrepet har en historie tilbake til Brundtland og 1987, hvor det er en vid definisjon av begrepet. Det ble gjort for at flere og ulike aktører kan gå sammen for å skape en bedre fremtid. Men da fyller også ulike aktører begrepet med helt ulikt innhold, som i tekstilindustrien hvor resirkulert polyester plutselig er bærekraft i seg selv. Men det er jo bare tull!
Forestilling og utstilling
– Dere fokuserer på forestillinger om en bærekraftig fremtid, og dere står i opposisjon til en teknisk og naturvitenskapelig fremtidsdiskurs. Det er jo en normativ slagside her. Hvordan kan man skape slike produktive forestillinger?
– Det er vanskelig, kanskje umulig. Ricoeur sier også selv at det er vanskelig å lage slike forestillinger, men han sier at det kan skje gjennom litteratur og kunst. Og det er jo det vi håper skal skje under utstillingen. Det er selvsagt ikke sikkert at vi klarer å hente ut eller finne noen nye idéer eller forestillinger i dette prosjektet. Men det er jo også noe av det kule med at vi har fått støtte til å gjennomføre IMAGINE: vi prøver å bryte ut av et narrativ.
– For vår del oppleves det som en nødvendighet å bryte ut av en sirkulær argumentasjon som går på de store reproduktive forestillingene, som sirkulærøkonomi, tekniske quick-fix. Vi ønsker å sprenge de grensene.
– Hvordan blir utstillingen?
– Utstillingen er tenkt som et demokratisk rom. Ved å la ulike aktører oppleve tolkninger av vår tids fremtidsforestillinger, håper vi at vi kan komme utenom noen av de vante formuleringene om den tekniske og «rasjonelle» fremtiden. Utstillingen skal med andre ord la aktørene gå veien utenom språket. Hva skjer med samtalene om fremtiden når de konfronteres med nye lukter, taktile opplevelser og nytt design?
