KI OG INTELLEKTUELL LATSKAP

Hender det at du sitter i sofaen og vil se på TV, men ikke orker å reise deg for å hente fjernkontrollen på bordet ved siden av? Eller har du tenkt at du burde rydde, men isteden sparket rotet under sengen og stappet skap fulle?

Det er gjort mye forskning på latskap. Alle gir vi etter for latskap i ny og ne. Vi mennesker har rett og slett en naturlig preferanse for å bruke minimal energi. Fenomenet kalles i dagligspråket for «å velge minste motstands vei».

Også på det mentale området søker vi gjerne kjappe løsninger: unngår å lese tykke bøker fordi det oppleves som utmattende, gir overfladiske svar på dype spørsmål, prokrastinerer med utfordrende oppgaver, lar være å sette oss inn i de respektive partienes politikk i forkant av valg og lignende. Tenkning er krevende. Vi kan bli utslitt.

Det er derfor ikke overraskende at vi ofte er utsatt for intellektuell latskap: vi tar snarveier, eller unngår å tenke på vanskelige og kompliserte ting. Kunstig intelligens muliggjør enormt mange kjappe løsninger. Særlig den mye omtalte ChatGPT har et stort potensial til å gjøre oss latere.

I denne teksten drøfter jeg påstanden at ChatGPT og lignende kunstig intelligens kan gjøre oss intellektuelt late nettopp fordi de utgjør minste motstands vei.

Latskap eller effektivitet?

På et forskerseminar ytret jeg nylig bekymring for intellektuelt late unge. Jeg viste til diverse moderne undersøkelser: Unge mennesker i dag tilbringer betydelig med tid på digitale enheter som smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner. Dette har ført til redusert tid avsatt til lesing av bøker, magasiner og lengre tekster. Mangel på lesing kan begrense evne til å fordype seg i komplekse tekster og utforske ulike perspektiver. Utstrakt bruk av sosiale medier og underholdningsplattformer har ført til en generell reduksjon i oppmerksomhetsspenn. Mange unge er vant til å konsumere kort, fragmentert innhold, og dette kan påvirke deres evne til å konsentrere seg over lengre tid, for eksempel ved lesing av lange tekster eller utføring av komplekse oppgaver.

LES OGSÅ: KUNSTIG INTELLIGENS OG ETIKK

Den enorme tilgjengeligheten til informasjon kan gi unge mennesker en falsk følelse av ekspertise. De kan kopiere og lime inn ferdige svar uten å kritisk vurdere kilden eller informasjonens kvalitet. Dette kan føre til en manglende evne til å vurdere på et dypere nivå. Den som er både utholdende og kunnskapstørst, ønsker mer kunnskap for å dekke kunnskapshull.

Den virkelig intellektuelt late, derimot, vet ikke en gang at hun mangler noe, og visste hun det, ville hun ikke bry seg, men snarere riste på skuldrene å si noe slikt som: «Hvorfor trenger jeg å vite dette? Jeg har jo Google».

Bruk av korte tekstmeldinger kan føre til dårligere skriveferdigheter, med manglende evne til å uttrykke komplekse tanker eller ideer i lengre tekster.

Etter at jeg hadde ytret mine bekymringer, kom følgende innvending: «Unge er ikke intellektuelt late. Snarere er de effektive. De er rett og slett instrumentelt rasjonelle. For å få tid til deltidsjobben de har ved siden av studiene og alt annet de har å gjøre, effektiviserer de tidsbruk.

Innvendingen fremstår som rimelig ved første øyekast, men ved nærmere ettertanke er det ikke hold i den. Det er helt korrekt at unge kan være effektive til å sjonglere deltidsjobber, studier og andre aktiviteter. Men det er fullt mulig å være effektiv i utføring av oppgaver og samtidig være intellektuelt lat. Effektivitet kan føre til fragmentert oppmerksomhet og multitasking som begrenser evne til fordypning i én enkelt oppgave.

Effektivitet i å sjonglere flere oppgaver kan føre til kortsiktige gevinster, men det kan også føre til manglende evne til å se de langsiktige konsekvensene av beslutninger. Formulert annerledes: Unge mennesker kan fokusere på umiddelbare behov og forsømme muligheten for å nå langsiktige mål som krever intellektuell utholdenhet. Effektiviteten kan føre til at unge kontinuerlig kaster seg inn i nye oppgaver og aktiviteter uten nødvendigvis å investere mentalt i å grundig reflektere over hva de virkelig ønsker å oppnå eller hva som gir størst intellektuell berikelse. Dette kan resultere i overflatisk kunnskap og manglende dybdeforståelse.

Når det gjelder påstanden om instrumentell rasjonalitet, vil jeg bemerke at dersom du vil vite hvor mange gresstrå du har på plenen, er det instrumentelt rasjonelt å sette i gang å telle gresstrå. Tellingen er et middel for å nå ditt mål. Men dersom vi ser rasjonalitet i et større perspektiv enn det rent instrumentelle, er det galskap å ha som målsetning å vite hvor mange gresstrå plenen består av! Den instrumentelt rasjonelle kan glemme å løfte blikket å stille det helt fundamentale spørsmålet: Streber jeg etter et meningsfullt mål? En effektiv handling kan være, men er ikke nødvendigvis knyttet til sunn fornuft.

Intellektuell utholdenhet handler om å tålmodig granske sin egen tenkning, og det som er helt sikkert, er at utvikling av slik utholdenhet tar tid. Mye godt kan sies om å utføre oppgaver på en effektiv måte, men det er begrenset hvor effektivt du kan både lese og fordøye Dostojevskis Forbrytelse og straff, Knausgårds Min kamp eller Cervantes Don Quijote.

LES OGSÅ: ER KUNSTIG BEVISSTHET MULIG?

Google-studenten spør: Nøyaktig hva i pensumboken må jeg lese så jeg ikke kaster bort tiden min? Men slik effektivisering av lesingen, er kortsiktig. Du går glipp av innsikt i helheten. Hvis du bare leser den delen av Oidipus der han stikker sine øyne ut, begriper du ikke omfanget av tragedien som har utspilt seg i hans liv. Din intellektuelle latskap gjør at du går glipp av meningsmangfoldet teksten som helhet tilbyr.

Som kjent var allerede Aristoteles og sikkert mange før ham, bekymret for de unge. Det er viktig i sammenhengen å påpeke at intellektuell latskap ikke er begrenset til unge mennesker, selv om den kanskje handler spesielt mye om dem. Kanskje aller mest om de unge som skal vokse opp med chat-boter som er langt mer avanserte enn ChatGPT. En forskjell på dem og gamle fossiler som meg, er at vi har lært oss grunnleggende intellektuelle ferdigheter som lesing, skriving og regning. På bakgrunn av denne lærdommen kan vi vurdere informasjonen fra chat-botene. Hva om denne helt grunnleggende læringsbasen mangler? Intellektuell utholdenhet innebærer anstrengelse. Ferdigheter må læres. ChatGPT er en hemsko i så måte fordi vi med den slipper å anstrenge oss. Heller enn å lære noe steg for steg, tar vi en snarvei.

Gavepakke til de late

ChatGPT er en gavepakke til de late med tanke på prosesseringen den gjør av enormt store mengder data.

Her er en liste over ting ChatGPT kan gjøre for forskere og studenter: gi forslag til ideer og hypoteser, analysere og oppsummere informasjon, identifisere mønstre, statistikk og forbindelser, skrive sammendrag, gjøre gruppeinndelinger, skrive forelesninger, lage PowerPoint-presentasjoner, bistå med oversettelse, produsere forskningsforslag, og mye mer.

Dette er naturligvis ikke en uttømmende liste over ChatGPTs potensielle bidrag til forskning og utdanning, og absolutt ikke en liste med anbefalinger! Listen er bare et glimt av hva ChatGPT kan brukes til. Menneskehjernen kan selvfølgelig ikke prosessere så kolossale mengder data. Fordi ChatGPT kan dra nytte av massive datasett, kan den brukes til å utføre et mangfold av oppgaver for oss.

Det burde være relativt enkelt å se at utstrakt bruk av ChatGPT kan gjøre oss intellektuelt late. Et opplagt eksempel er å få ChatGPT til å skrive en tekst når du selv ikke kan det teksten dreier seg om fremfor å lære deg temaet.

Intellektuell latskap er å overlate kontrollen over egen fornuft, til noe utenfor en selv som for eksempel ChatGPT. Derfor kan intellektuell latskap true intellektuell autonomi, forstått som evnen til selvstendig tenkning. Intellektuell autonomi innebærer naturligvis ikke å tenke fullstendig uavhengig av enhver ytre påvirkning. Selvstendighet har sine begrensninger. Newton sa som kjent at årsaken til at han så lengre enn andre, var at han stod på kjempers skuldre. Selv de mest intelligente og intellektuelle ibland oss, drar veksler på andres tankegods. Snarere enn å bety tenkning avskåret fra påvirkning, innebærer intellektuell autonomi kritisk tenkning, kreativitet og evne til å fatte selvstendige beslutninger.

Å være intellektuelt lat kan hindre individer i å tilegne seg kunnskap og ferdigheter, og begrense personlig utvikling. Fornuftig beslutningstaking krever ofte at vi vurderer ulike alternativer og konsekvenser. Intellektuell latskap kan føre til et snevert verdensbilde, der man ikke er villig, eller i stand til å vurdere alternative synspunkter, noe som igjen kan føre til intellektuell stagnasjon, og mangel på genuin mestring. For å opprettholde intellektuell autonomi er det viktig å kontinuerlig søke kunnskap og være villig til å utfordre egne overbevisninger.

Intellektuell latskap og intellektuell utholdenhet

Intellektuell latskap og intellektuell utholdenhet er to kontrasterende mentale tilstander. Sistnevnte er kjennetegnet ved en aktiv innsats for å takle utfordrende og komplekse kognitive oppgaver til tross for vanskeligheter. For eksempel viser en student som løser kompliserte matematiske problemer i flere timer intellektuell utholdenhet.

Intellektuell latskap, derimot, innebærer en tendens til å unngå utfordrende kognitive oppgaver og foretrekke en passiv tilnærming som for eksempel det å utsette prosjekter og i stedet se på skjerm i timevis.

Den aristoteliske ideen om fronesis, eller praktisk visdom, er relevant i sammenhengen. En person med praktisk visdom forstår hvilke mål som er verdifulle å forfølge og hvilke som er meningsløse. Det handler om evnen til å gjøre kloke valg i bruk av mental energi. En person med praktisk visdom innser når det er hensiktsmessig å engasjere seg i en krevende oppgave og når det er tid for hvile og avslapning.

Som det meste, kan også intellektuell utholdenhet overdrives. Det er mulig å være så intellektuelt utholdende at du blir irrasjonell. En person som insisterer på å gjøre absolutt alt på egen hånd, uten å stole på andre, kan være ekstremt utholdende, men også dysfunksjonell. For eksempel kan en som nedlegger betraktelig med tid på en rekke konspirasjonsteorier, oppvise intellektuell utholdenhet uten at det dermed er tilfelle at vedkommende besitter praktisk visdom.

Generelt sett kan intellektuell utholdenhet betraktes som en dyd, eller en positiv egenskap, men den kan altså gli over i en last hvis den anvendes uten sunn fornuft. Det er derfor viktig å finne en balanse mellom intellektuell utholdenhet og praktisk visdom for å oppnå optimale resultater i kognitive oppgaver. Slik utholdenhet innebærer en vilje til å takle intellektuelle utfordringer, for eksempel ved å fordype seg i komplekse filosofiske problemstillinger, fullføre en avansert bok, skrive en lengre tekst og lignende. Til sammenligning anerkjenner ikke den intellektuelt late dybden i utfordringer. Vedkommende mangler fronesis.

Kritisk tenking spiller en rolle for intellektuell utholdenhet, men det er viktig å merke seg at det ikke er det samme. Snarere kan den som besitter intellektuell utholdenhet og samtidig bruker den klokt, kjenne igjen når kritisk tenkning er nødvendig og når informasjon kan aksepteres uten ytterligere analyse.

Ekstreme eksempler på intellektuell latskap er det vi på folkemunne kaller giddeløshet. Tenk på det som å ikke gidde å knytte sine mentale skolisser. Den mentale parallellen til den som ikke gidder å knytte skolissene sine er den som ikke gidder å lese korte instruksjoner, svare på ja/nei-spørsmål eller overlater tankearbeid man lett kunne gjort selv til andre.

Fra intellektuell latskap til kreativ innovasjon?

Vi kan umulig vite hvordan teknologi påvirker livene våre ti-tyve år fra nå av. Min hypotese er at hyppig bruk av ChatGPT kan gjøre oss intellektuelt late, nettopp fordi den tilbyr en rask og enkel løsning på mange oppgaver. Menneskehjernen er naturlig tilpasset til å velge minste motstands vei. Hvorfor gjøre selv, noe en maskin kan gjøre for deg?

I en verden der teknologien utvikler seg i en forrykende fart, står vi overfor en uforutsigbar fremtid. Vil hyppig bruk av smarte verktøy som ChatGPT føre til intellektuell latskap? Det er en gyldig bekymring. På den andre siden viser historien at vi har en tendens til å tilpasse oss til teknologiske fremskritt. Da vi først hørte om Google, for eksempel, var det en eksotisk nyhet. Nå er Google et selvfølgelig hverdagsverktøy.

Vi kan ikke alltid motstå fristelsen til å la teknologi gjøre jobben for oss. Latskap har tross alt ofte ledet til betydelig innovasjon. Oppvaskmaskinen, vaskemaskinen, og andre apparater har frigjort oss fra monotone oppgaver og gitt oss tid til å fokusere på mer kreative og meningsfulle aktiviteter. Teknologi kan være en venn, ikke en fiende, hvis vi bruker den med omhu.

For å avrunde: skal vi anta at ChatGPT-bruk leder til intellektuell latskap? Tja. Svaret er komplekst og vil naturligvis avhenge av hvordan vi bruker teknologien. Det er opp til oss å finne en balanse mellom å motta teknologisk hjelp og yte personlig innsats. Hvor mye skal teknologien bidra med? Hvor stort skal eget bidrag være?

Kanskje vil slik balansegang mellom teknologiutnyttelse og personlig innsats drive oss mot en kreativ og innovativ epoke i menneskehetens historie? God bruk av teknologi krever i alle fall en forståelse av dens begrensninger og rimelig utnyttelse av dens potensiale. Optimalt sett bør vi benytte kunstig intelligens på en slik måte at vi bevarer egen intellektuell utholdenhet, ikke bare som en minste motstands vei.