PRIS TIL KVINNENETTVERKET I TRONDHEIM 

Det er en kjensgjerning at filosofimiljøet både nasjonalt og internasjonalt er mannstungt. Kvinner utgjør minoriteten av studentmassen, og andelen blir lavere og lavere jo lenger oppover i det akademiske hierarkiet man kommer. 

Som et tiltak for å jevne ut den store kjønnsubalansen, opprettet man høsten 2020 Kvinnenettverket i filosofi ved NTNU. Hensikten var å skape et fellesskap som på sikt kunne øke kvinnerepresentasjonen i faget ved å utarbeide strategier og gjennomføre sosiale arrangementer for og med de kvinnelige ansatte og studenter. 

Nettverket har vært en stor suksess og mottok nylig Buddy-prisen fra NTNU for sitt lange arbeid. Med prisen kommer anerkjennelse, men også penger. Vi tok en prat med Hege Dypedokk om prisens betydning og nettverkets fremtidige ambisjoner.

Hva betyr det for nettverket å få en slik pris? 
- Det er en glede og en ære å motta Studentbuddy-prisen! Det er skikkelig stas å få en slik anerkjennelse av at arbeidet vi gjør er viktig, at det blir lagt merke til og ikke minst verdsatt, også utenfor instituttet. 

Også er det mye penger, 30.000 kr for å være nøyaktig. Det kommer veldig godt med og gjør at vi kan få til enda mer i tiden fremover. 

Hva har bidratt til å gjøre kvinnenettverket til en suksess? 

- Nettverket består av så og si samtlige kvinnelige, faglige ansatte på filosofi ved IFR. I tillegg har vi med en god del filosofistudenter, pluss enkelte tidligere ansatte og studerende. 

På det formelle plan består nettverket av et styre på ca tre personer og en valgt leder. Ledervervet går litt på omgang. Siden oppstarten i 2020 har vi hatt fire ledere. 

Når det kommer til hva som har bidratt til at vi nå står her og mottar pris nå, så tror jeg at det skyldes flere faktorer. For det første tror jeg alle har forstått at miljøet sliter med kjønnsubalanse. Filosofi er et mannsdominert fagfelt, og også her i Trondheim er det overvekt av mannlige ansatte og studenter. Både vi og instituttet for øvrig ønsker seg flere kvinnelige og ikke-binære ansatte og studenter, og da må man starte med å ta ekstra godt vare på de vi allerede har.

Det gjør vi gjennom å invitere til faglige og sosiale møter, samt gjøre oss synlige for studentene både i fadderuke og videre utover semesteret. Slik blir de kvinnelige og ikke-binære studentene fort oppmerksomme på nettverket og kjent med oss som engasjerer oss i det. 

Når vi ser på lignende nettverk rundt omkring på de ulike filosofiske instituttene her i landet, så er det de nettverkene som får drahjelp fra ledelsen som har lengst fartstid og mest aktivitet. Ellers er det viktig å ha nok aktive medlemmer og styremedlemmer.

Hva gjør dere, helt konkret, og hvem er det for? 

- Alle kvinner og ikke-binære som har en kobling til filosofimiljøet her i Trondheim er velkomne til å delta. 

På den sosiale siden arrangerer vi lunsjer og middager, og hyggelige aktiviteter som minigolf, quiz og karaoke. På bakrommet jobber vi mer strategisk for blant annet økt andel kvinnelige filosofer på pensum. Vi tilbyr også solidaritet og støtte, det være seg sosialt, faglig, hjelp med phd-søknader, eller økonomisk, i form av stipendier.

Vi har også støttet ansatte og studenter i flere enkeltsaker hvor diskriminering og ukultur har vært tema. 

Hva vil disse pengene bety for nettverkets fremtid og hvilke planer har dere?

- Et aktivt kvinnenettverk er viktig som et virkemiddel for å skape et inkluderende og støttende filosofimiljø for de kvinnelige og ikke-binære. Men vi er avhengig av økonomisk støtte for å ha gjennomføringskraft. Alle vi som sitter i styret er ansatte på instituttet og trenger både tid og penger for å jobbe med strategi, synlighet og solidaritet. Her vil pris-pengene komme veldig godt med og lar oss kunne prioritere flere fagligsosiale arrangementer for de kvinnelige og ikke-binære studentene våre.

Les mer om Kvinnennettverket i filosofi ved NTNU på deres nettside