KVINNER OG FILOSOFI
SAMLESIDE: Kvinner i filosofien? Ja, sakte, men sikkert snakkes det mer og mer om dette, og det har vært et spesielt viktig fokus for Salongen-redaksjonen. Her er en oversikt over noen av artiklene vi har publisert om dette gjennom årene.
Publisert
Sist oppdatert
- KVINNER OG FILOSOFI (2024): Kvinnene som studerte filosofi i 1960-70 årene fant ingen spor av kvinnelige tenkere på pensum
- SENSURERTE KVINNER I FILOSOFIEN (2024): Kan kvinners manglende plass i filosofihistorien betraktes som en form for sensur?
- DEN FORTRENGTE FILOSOFIHISTORIEN (2024): I Kvinner i filosofien presenteres vi for filosofiske bidrag fra sentrale tyskspråklige kvinnelige tenkere fra 1750-tallet til 1970-tallet.
- VI TRENGER TRENGER FEMINISTISK SINNE (2023): Feministisk sinne kan bidra til å forbedre teoriene våre ved å blottlegge usunne og diskriminerende maktstruktuturer.
- GLEMTE HISTORIER OM NORSKFILOSOFISK KVINNEKAMP (2023): Idealistiske studenter tror problemet finnes fordi ingen har gjort noe med det før, men instituttene lar dem finne opp hjulet på nytt hver gang.
- FEMINA SUM, ERGO COGITO (2021): Ingeborg Owesen svarer Truls Wyllers innlegg «Om kvinnelig filosofi» fra Klassekampen 16. januar 2021. Kanon er ikke skrevet i stein, og kvinnelige filosofer bør være med.
- MARY MIDGELY OM SINGLE FILOSOFER OG TENKNING I ISLOLASJON (2021): Salongen publiserer «Ringer og bøker» for første gang og i norsk oversettelse.
- FILOSOFIENS FØRSTEBEVEGERE (2017): Gargi i India, Ban Zhao i Kina, Hypatia i Egypt og Rabia fra dagens Irak: Før 1000-tallet la kvinnelige tenkere i det globale sør påfallende ofte grunnlaget for ny filosofi. Her er «førstebevegerne» alle bør kjenne til.
- DRONNINGREKKA - DEN ANDRE SIDEN AV FILOSOFIHISTORIEN (2021): I antologien Filosofdronninger finner vi kvinnelige tenkere fra alle tider og verdensdeler, portrettert i en fargerik og spennende bok.
- HVORDAN GÅR DET? (2023): Catharine Malabou gjør klitoris til sentrum for tenkingen om kvinnelighet.
- ET FORUM FOR FEMINISTISK FILOFI (2023): Ståle Finke om motivasjon for å opprette et slikt forum og hvorfor han mener at Simone de Beauvoir er et «must» på ethvert sted som beskjeftiger seg med filosofi.
- FEMINISME I MIDDELALDEREN (2019): Christine de Pisans Boken om damenes by fra 1405 regnes for å være et pionérarbeid innen vestlig feminisme. Men fantes det egentlig feminisme på 1400-tallet?
- FEMINISTISKA UTOPIER (2017): Hvilken framtid har den feministiske filosofien, og hvilke muligheter har den til å påvirke resten av universitetsfilosofien? Johanna Sjöstedt rapporterer fra konferansen Feminist Utopias.
- KAN FILOSOFIENS ANNET KJØNN BRUKES SOM PENSUMBOK? (2011): Åsa Carlson ved Umeå universitet stiller seg spørsmålet i sin omtale av Tove Pettersens bok på Salongen 22. mai.
- FÆRRE KVINNER AVLEGGER DOKTOGRADER I FILOSOFI OG IDÉHISTORIE (2011): Det viser en oversikt fra Nordisk institutt for studier av innovasjon (NIFU), offentliggjort på Salongen 9. mai.
- HVEM ER DE VIKTIGSTE KVINNENE I NORSK FILOSOFI? (2011): Spørsmålet var utgangspunkt for en diskusjon på Salongen – om kvinner i norsk filosofihistorie – som startet 7. mars.
- KJØNN OG FEMINISME I NORSK FILOSOFI (2016): Norsk filosofisk tidsskrift retter søkelyset mot Vestens filosofiske kanon og filosofihistorie. Kjønn er et sentralt aspekt. Lederen ble publisert på Salongen 21. januar.
- FILOSOFIENS ANNET KJØNN (2011): Tove Pettersen forteller om sin nye bok Filosofiens annet kjønn.
- HVOR ER KVINNENE I NORSK FILOSOFI (2010): Det spør stipendiat Cathrine Felix i en kommentar på Salongen 24. november 2010. Hun kritiserer Forskningsrådets evaluering av filosofi og idéhistorie for å mangle forslag om hvordan kvinneandelen i filosofifaget kan økes.
- DE VIKTIGE VERTINNENE (2010): Om kvinner i salongene.
- FRYKTEN FOR DEN KVINNELIGE FILOSOFEN (2010): Om Mary Wollstonecraft.
- DRAPET PÅ EN KVINNELIG TENKER (2010): Om matematikeren og filosofen Hypatia.
- HVA ER FEMINISME? (2014): Hilde Bondevik skriver om Cathrine Holsts bok om feminisme.
