FØDT SÅNN, BLITT SÅNN – REVISITED

Hvordan vi blir den vi blir, har vært forstått på svært ulike måter; psykiateren Cesare Lombroso (1835-1909) hevdet i sin tid at kriminelle personer kunne identifiseres ved medfødte kjennetegn. Psykologen John Broadus Watson (1878-1958) mente at vi utelukkende formes av sosiale faktorer.¹ Moderne forskning har gått bort fra skallemålinger og ideer om tabula rasa. Nå forteller dagens populærpsykologiske nettsider at forskningen er opptatt av hvordan biologiske og sosiale faktorer samspiller.²

Genenes mulige innflytelse skaper debatt blant sosiologer, men er lite kontroversielt i nabofaget psykologi. «Nature–nurture»-diskursen omtales i Norge ofte som «arv og miljø». Kjernen i debatten blant sosiologer i 2023, som i tidligere «født sånn–blitt sånn»-debatter, er en bekymring for at sosial ulikhet kan fremstå som legitimerte av naturgitte forskjeller dersom sosial posisjon forstås som skapt av genetiske faktorer.

At diskusjonene ofte refererer til ulikhet i utdanning er ikke overraskende. Tilgjengeligheten av høyere utdanning for alle ble sett på som grunnleggende for å utjevne forskjeller i levekår og utviklingsmuligheter, selv om sosiologen Ottar Brox (1932 -) var bekymret for at utviklingen fra «usortert til frasortert» kunne bidra til framveksten av permanente underklasser.³

Ideen om utdanningsmuligheter som en vei til større sosial likhet fikk det første store tilbakeslaget ved «The Equality of Educational Opportunity Study» i USA i 1966.⁴ En mengde senere studier bekreftet at utdanningssystemene bare tilsynelatende representerte et meritokrati med like sjanser for alle. Ulike studier søkte å identifisere mekanismene bak øvre sosial lags suksess i skolesystemene, som at middelklassebarn blir aktivt trent opp til å mestre skolen,⁵ at middelklassens språklige koder samsvarer bedre med utdanningssystemene enn arbeiderklassens,⁶ og at utdanningselitenes barn møter en annen mengde av ord og begreper enn barn fra lavere sosiale lag.⁷ Studier av barn fra deler av Asia, med deres suksess i utdanningssystemene verden over, understreker betydningen av foreldres sterke vekt på utdanning og elevenes arbeidsetikk.

I bekymringen om utdanningssystemenes manglende meritokrati er det viktig å legge merke til at Michael Young, som med dystopien The Rise of the Meritocracy (1958) skapte begrepet, ikke så på meritokrati som et rettferdighetsprinsipp, men som et seleksjonssystem med kriterier som var oppfattet som objektive og dermed legitimerte ulikhet. I «Down with meritocracy», rettet mot Tony Blair i The Guardian i 2001, understreker Young hvordan utdanningsinstitusjonene er utformet som et seleksjonssystem som skaper nye eliter og utenforskap, det siste illustrerende begrepsgjort som «frafall». Utdanningsinstitusjonene utvikler kriterier for kompetanse og forståelse i en isolert utdanningsverden, en utvikling Young illustrerer med politikere uten erfaring med den virkelige verdens yrkes- og næringsliv.

Einar Førde, som var kirke- og undervisningsminister i Norge fra 1979 til 1981, var opptatt av Youngs dystopi, men beroliget av at utviklingen, slik han opplevde det, prioriterte realkompetanse framfor utdanningslengde og formalkompetansens hierarkier. Førde beskrev seg selv som «ein av mange arbeidsgivarar som har tilsett hundrevis i viktige stillingar utan å legge avgjerande vekt på karakterar og gradar frå undervisningssystemet».⁸ Utviklingen viste at Førde tok feil i sin prediksjon av realkompetansens triumf. Førdes forståelse finner man nå primært hos Elon Musk og den teknologiske hypereliten, som – i likhet med Førde – forholder seg til faktisk realkompetanse.⁹ I Norge forteller utlysninger med teksten «Master eller tilsvarende» at utdanningsinstitusjonenes seleksjon ikke bestemmer hvem som vinner jobben, men hvem som kan delta i konkurransen.

Livsløpsutvikling og genetisk-sosialt samspill

Årsakene til ulik mestring av utdanningsinstitusjonene ble forklart med ulikheter i sosiale og økonomiske ressurser, primært familieressurser. Etter hvert som forskningen gravde seg dypere ned i sosialiseringsprosessene, vokste det fram mer komplekse bilder av mekanismene bak ulik evne til å ta seg fram i utdanningssystemene.

Vi kan skille mellom evolusjonspsykologiske og atferdsgenetiske perspektiver. Evolusjonspsykologiske perspektiver vektlegger hvordan tilpasning gjennom evolusjonen legger rammer for menneskelig handling, mens atferdsgenetiske perspektiver fremhever hvordan genetisk forankrede faktorer influerer handlingsmønstre. Filosofen Daniel Dennett postulerer utviklingen av et evolusjonsforankret biologisk menneskelig design som en forutsetning for kulturell utvikling.¹⁰ Barnet er ikke et lite dyr som kjemper mot kulturens ubehag, slik det ble beskrevet av sosiologene Peter Ludwig Berger og Thomas Luckmann¹¹ i deres berømte bok om den samfunnsskapte virkelighet, men er biologisk designet for å hente samfunnet inn.¹²

Hvordan evolusjonen er med oss og i oss har vært – og er – en del av ulike kontroverser. Debatten blant norske sosiologer om genenes betydning er primært knyttet til i hvilken grad genetiske faktorer er med på å forme livsløpsutviklingen og seleksjon til sosiale posisjoner.

Sosiale faktorer uttrykker seg på ulik måte gjennom ulike genetiske profiler. Visse genetiske kvaliteter skaper f.eks. særlig motstandskraft (resiliens) imot uheldige oppvekstforhold, andre skaper sårbarhet.¹³ En berømt studie forteller for eksempel at gruppene som dominerer sosiale problemer i voksen alder i stor grad kan identifiseres med problemer i førskolealder,¹⁴ hvilket ikke betyr at problemer i førskolealder nødvendigvis fører til senere problemer.

Sosiogenetiske samspill må forstås i samfunnsmessig kontekst. At det i Norge i tidlig etterkrigstid ble dokumentert en økende betydning av medfødte faktorer i forhold til utdanningsnivå̊ blant menn,¹⁵ indikerer et samspill mellom genetiske og sosiale faktorer i en historisk periode hvor utdanningsmuligheter åpnet seg for nye grupper.

I en begrepsgjøring av forholdet mellom sosiale og genetiske faktorer skilles det mellom passive, evokative/reaktive og aktive korrelasjoner.¹⁶ Passive korrelasjoner innebærer for eksempel at en genetisk komponent hos foreldre overføres til barn, både direkte og ved å influere barnets sosiale oppvekstmiljø. Evokative/reaktive korrelasjoner innebærer at bestemte genetiske trekk hos aktøren influerer andres atferdsmønstre, som når sider ved barnets oppførsel skaper bestemte reaksjoner. Den aktive eller selektive korrelasjon refererer til sammenhenger hvor aktørens genetiske profil aktivt bidrar til hvordan aktøren velger og utvikler egne handlingsmønstre.

Enkelte aktører bidrar til egen positiv utvikling, mens andre vil «velge» seg inn i uheldige spiraler; som når barn med lesevansker velger vekk bøker mens barn med lesekompetanse oppsøker dem. Et klasserom forstås som preget av prosesser hvor eleven inngår som et aktivt, handlende subjekt, som utvikler sin egen læring ut fra en kompetanse som delvis er basert på genetiske disposisjoner.¹⁷ Nye generasjoner starter sitt liv med flaks eller uflaks, i et genetisk og sosialt lotteri. Uflaks i lotteriet kan kompenseres med en god skole – men det får man ikke alltid.¹⁸

Delte og ikke-delte omgivelser

Sosiologiske studier har tradisjonelt analysert sammenhengen mellom familiebakgrunn og livsløpskarrierer ved å forholde individers og gruppers livsløp til deres sosiale bakgrunn, stort sett operasjonalisert som familiens sosioøkonomiske status. Psykologisk forskning har også studert mekanismene på mikronivået, som illustrert ved ulikheten mellom søsken.¹⁹

Ved å skille mellom delte omgivelser og ikke-delte omgivelser differensieres forståelsen av sosial bakgrunn. For eksempel kan familiens inntekt og bolig være delte omgivelser for søsken, men rekkefølge i søskenflokken og livet utenfor familien – som venner, jevnaldrende, skole og fritid – er det ikke. Begrepet om effektive omgivelser refererer til at også identiske forhold kan danne ulike betingelser for ulike individer og grupper. Barn i samme klasse kan som kjent oppleve skolen på svært ulike måter.²⁰ At barn, som andre, søker anerkjennelse og trekkes mot arenaer de mestrer, bidrar til selvforsterkende utvikling og illustrerer at «sosial bakgrunn» må forstås som en prosess, ikke bare som et sett faktorer med bestemte verdier.

I artikkelen som danner utgangspunktet for debatten blant sosiologer i år (2023) forklarte genetisk forankrede faktorer omkring 40% av oppnådd sosial posisjon, delte omgivelser (som inkluderer sosial bakgrunn) omkring 10% og ikke-delte sosiale omgivelser omkring 50%. Andre studier indikerer at dette ikke er et kontroversielt resultat. Det fundamentale er uansett at en mengde studier viser at genetiske profiler forklarer en andel av variansen i utdanningsnivå.

artikkel

LES OGSÅ:
EN ANNERLEDES SKOLE ER MULIG

Fra et sosiologisk perspektiv er samspillet mellom faktorer grunnleggende. De ulike faktorers tyngde varierer med sosiale betingelser. I «åpne landskap» vil betydningen av de genetiske faktorene kunne forsterkes. Studier indikerer at dette gjelder både mulighetsrike²¹ og mulighetsfattige og usikre betingelser,²² selv om mekanismene i prosessene er ulike. I øvre sosiale lag vil foreldrenes aktive innsats for å utvikle sine barns individuelle talenter kunne bidra til et positivt samspill mellom sosiale og genetiske forhold; middelklassens oppdragelsesideologi kan styrke genetikkens betydning.²³ I underpriviligerte omgivelser vil mangel på struktur kunne styrke betydning av genetiske profiler, men i en annen type samspill. Dette illustreres ved at ADHD-tilknyttede skoleproblemer, som forstås som å ha en sterk genetisk komponent, begrenses av forutsigbare og stabile sosiale skolemiljø.²⁴

Utdanningssystemer hvor elevene tidlig organiseres i ulike linjer innsnevrer mulighetsrommet. Individuelle genetiske faktorers innflytelse vil dermed være mindre enn der hvor linjevalg kommer senere.²⁵ Uheldige forhold i oppveksten som influerer livsløpets utvikling kan ha sine røtter ikke bare i fattigdom, men i komplekse biologisk-sosiale samspill. Ulikhet i barndommen forsterkes ved at foreldre ofte likner på hverandre i utdanningsnivå og inntekt, sannsynligvis også i forhold til genetiske faktorer.²⁶

Skolefrafall er forankret i samspill mellom genetiske og sosiale faktorer innenfor en bestemt utdanningsorganisering, utdanningsideologi og samfunnsformasjon. At genetisk utgangspunkt korrelerer sterkere med yrkesposisjon senere enn tidligere i livsløpet, indikerer selvforsterkende sosiale prosesser over tid. At samspillet med genetiske profiler ser ut til å variere mellom sosiale grupper, og er mindre tydelig i forhold til inntekt enn utdanning,²⁷ indikerer at biologisk-sosiale samspill varierer med sosial kontekst.

Sosiologiens begrep om «sosial bakgrunn», oftest operasjonalisert som foreldres sosioøkonomiske status, influerer både forhold i familien og hva slags lokalmiljø barna skal vokse opp i. Når Judith Harris (1938-2018)²⁸ hevdet at foreldres bidrag til sine barns utvikling primært er genene deres, og at den sosiale forming er knyttet til arenaer dominert av jevnaldrende, undervurderer hun foreldres indirekte innflytelse på de ikke-delte omgivelser. Studier av familier som flyttet fra fattige til rike nabolag etter loddtrekning²⁹ indikerer at å flytte som småbarn har stor effekt på senere posisjon som voksen. Å flytte som ung tenåring har liten effekt. Barns ikke-delte omgivelser og relasjonene til andre på samme alder, illustrerer subjektet som en aktiv deltager i sin egen utvikling. Sosialiseringen handler om at mennesker skaper seg selv under betingelser de ikke er herre over.

Sammenvevde faktorer.

At «epigenetic» gir over 90 millioner treff på google illustrerer interessen for samspillet mellom sosiale og genetiske faktorer. Betydningen av dette samspillet er velkjent i forhold til en rekke sykdomsbilder. Nyere studier indikerer komplekse årsakssammenhenger hvor tidlige traumatiske forhold influerer senere reaksjoner, også gjennom epigenetiske mekanismer. Begreper som «sosioøkologisk-genetisk rammeverk for kultur og personlighet»³⁰ illustrerer arbeid med å konstruere rammeverk for forståelse av sammenvevingen av faktorer på ulike nivå, fra samfunnsformasjon til psykologiske og genetiske profiler.

essay

LES OGSÅ:
GENTEKNOLOGI OG ETIKK

Samspillet mellom biologiske og samfunnsmessige forhold kan illustreres med at barn reagerer svært ulikt på kritiske forhold i oppveksten, med reaksjonsmønstre som strekker seg fra resiliens og «løvetannbarn» til ekstrem sensitivitet. I en funksjonell familie vil visse former for genetisk forankret sårbarhet spille liten rolle, mens i dysfunksjonelle familier og miljø vil det kunne sette i gang risikopregede prosesser. Sosialvitenskapelige perspektiv er opptatt av hvordan genetiske forskjeller «er koblet til ulikheter ved atferd og sosioøkonomisk utfall».³¹ Av særlig interesse i forhold til ulikhet er indikasjoner på at fattigdom går «under huden». Studier søker å identifisere hvilke sosiale/kulturelle og økonomiske stressfaktorer som bidrar til dårlig fysisk helse, og hvilke sosiale og biologiske mekanismer som styrer denne utviklingen.³²

Etter et historisk blikk på «nature–nurture»-debatten i boken Can Science Resolve the Nature/Nurture Debate? (2016),³³ hevder forfatterne at genetiske profiler opptrer som rammer rundt en dynamisk utvikling drevet av sosiale krefter. Hvis natur og omgivelser forstås som en sammenvevd prosess hvor de ulike faktorer ikke kan separeres, vil begreper om «nature versus nurture» forvandles til konstrukter som hviler på et historisk forankret og feilaktig skille.³⁴ Fra et sosiologisk perspektiv er sosiale og biologiske faktorers sammenvevdhet sentralt. Grunnleggende sosiale prosesser, som for eksempel livsløpets retning, drives av mekanismer som har biologiske komponenter.

I artikkelen «Sociology, Genetics, and the Coming of Age of Sociogenomics» (2020) argumenterer forfatterne for at genetiske faktorer bringes inn i sosiologiske analyser. «Vi argumenterer for at sosiogenomikk kan adressere langvarige sosiologiske spørsmål, og at sosiologer kan tilby innovative teoretiske, målemessige og metodologiske nyvinninger til genetisk forskning».³⁵ Sosiologien viser samspillet mellom de mange og ulike faktorene som mønstre av sosiale fakta.

En overordnet vitenskap

Den amerikanske sosiologforeningen (ASA) beskriver sosiologi som en «overordnet forening av alle studier om menneskeheten, inkludert historie, psykologi og økonomi». ASA opprettholder Auguste Comtes (1798-1857) forståelse av sosiologi som «the queen of sciences», en sosialvitenskap som bringer ulike faktorer og perspektiver sammen i en helhet. Eksistensen av genetiske/biologiske faktorer betyr ikke at den sosiale handling blir mindre sosial, men at biologisk forankrede forhold influerer subjektets konstituering av mening og handlingsvalg. Genetiske profilers betydning konstitueres av sosial posisjon og samfunnsformasjon, som sosiologen Dalton Conley uttrykker det: «Et gen for aggresjon sender deg i fengsel hvis du er fra gettoen, men til styrerommet hvis du er født med en sølvskje i munnen». Høyde som et seleksjonskriterium på Tinder er et sosialt faktum, men høyde i seg selv er sterkt genetisk betinget.

essay

LES OGSÅ:
PIERRE BOURDIEUS TEORI OM MAKT

Karl Marx’ prediksjon av utviklingen av to dominerende klasser slo ikke til. Det gjorde derimot hans forståelse av posisjoner, interesser og legitimerende ideologier og forestillinger hvor bestemte objekter og symboler fetisjeres.³⁶ Kampen om posisjoner tar form av en kamp om de herskende tanker, doxa, den dominerende forståelse. En interessant side ved debatten om manglende utdanningsmeritokrati er at utdanningsinstitusjonene framtrer som et tilnærmet naturgitt uttrykk for kompetanse og posisjon, ikke som symbolske hierarkier forankret i sosiale posisjoner og interesser, så vel som i historiske skiller mellom håndens og åndens arbeid. I det som illustrerende kalles «utdanningssamfunnet» har utdanningssystemenes symbolske hierarkier oppnådd nettopp den type posisjon Young advarte mot – et seleksjonssystemenes doxa som framtrer som objektivt.

Sosiologiens posisjon som en overordnet vitenskap innebærer at sosiologisk teoretisering vil inneholde faktorer som i seg selv ikke forstås som «sosiologiske», som for eksempel genetiske, demografiske og psykologiske forhold, hvor sammenheng og perspektiv bestemmer ulike faktorers betydning. Å realisere sosiologiens oppgave, å gripe en overordnet helhet, krever kunnskap om de nærliggende vitenskaper. Det er ingen tvil om at genetiske faktorer er en del av den helheten sosiologien skal gripe, og ingen tvil om at det er helheten som gir de ulike faktorer sosial mening. At mennesket er forankret i evolusjonen så vel som i historien gjør sosiologiens perspektiv mer komplekst – og mer nødvendig.

Noter

1. For en diskusjon av ulike forståelsesformer, se Walsh A (2017) Biosociology: Bridging the Biology Sociology Divide Transaction publishers
2. https://www.simplypsychology.org/naturevsnurture.html
3. Brox, Ottar, Norge mot tusenårsskiftet. Arbeid for alle - eller flere rike og ny fattigdom. Oslo, 1994. 
4. https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED012275.pdf
5. Lareau, Annette. 2003. Unequal Childhoods: Class, Race, and Family Life. University of California Press
6. Bernstein, Basil 1971Class, Codes and Control: Volume 1 – Theoretical Studies Towards A Sociology Of Language Routledge & Kegan Paul Ltd.
7. Hart and Risley 1995 Meaningful differences in the everyday experience of young American children. Baltimore, MD: Paul H. Brookes Publishing Company.https://psycnet.apa.org/record/1995-98021-000
8. https://www.bt.no/btmeninger/i/QJ1gq/skulen-og-klassesamfunnet
9. https://www.inc.com/justin-bariso/it-took-elon-musk-exactly-5-words-to-reveal-what-he-looks-for-in-every-new-hire-and-its-not-a-college-degree.html
10. Dennett, D. (2004) Freedom Evolves. London: Penguin. Brook, A. og Ross, D. (2002) Daniel Dennett. Cambridge: Cambridge University Press
11. Berger, P. L. and T. Luckmann (1966), The Social Construction of Reality: A Treatise in the Sociology of Knowledge, Garden City, NY: Anchor Books.
12. Bråten, S. (2007) ‘Altercentric Infants and Adults: On the Origins and Manifestations of Participant Perception of Other’s Acts and Utterances’. I Bråten, S. (red.), On Being Moved. From Mirror Neurons to Empathy. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company.
13. Caspi, A., McClay, J., Moffitt, T. E. m. fl. (2002) ‘Role of Genotype in the Cycle of Violence in Maltreated Children’. Science, 297(5582), 851–854. DOI: http://dx.doi.org/10.1126/science.1072290
14. Childhood forecasting of a small segment of the population with large economic burden https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5505663/ https://www.nature.com/articles/s41562-016-0005
15. Heath, A. C., Berg, K., Eaves, L. J. m. fl. (1985) Education Policy and the Heritability of Educational Attainment. Nature, 314: 734–736.
16. Se f.eks. Science direct https://www.sciencedirect.com/topics/biochemistry-genetics-and-molecular-biology/gene-environment-correlation
17. Haworth, Asbury, Dale og Plomin (2011) https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0016006
18. https://forskning.no/barn-partner-pedagogikk/gode-skoler-veier-opp-for-genetiske-forskjeller-mellom-barn/2153899#et%20Genetisk%20Lotteri
19. Plomin, R. og Daniels, D. (1987) Why are Children in the Same Family so Different from One Another?. Behavioral and Brain Sciences, 10: 1–16. DOI: http://dx.doi.org/10.1017/s0140525x00055941.
20. Turkheimer, E., Haley, A., D’Onofrio, B., Waldron, M og Gottesman, I. I. (2003) ‘Socioeconomic Status Modifies Heritability of IQ in Young Children’. Psychological Science, 14: 623–628. DOI: http://dx.doi.org/10.1046/j.0956-7976.2003.psci_1475.x.
21. https://en.wikipedia.org/wiki/Scarr–Rowe_effect
22. Saunders P (2010) Social Mobility Myths .London Civitas
23. Se f.eks. Jani Erola, Hannu Lehti, Tina Baier, Aleksi Karhula, Socioeconomic Background and Gene–Environment Interplay in Social Stratification across the Early Life Course, European Sociological Review, Volume 38, Issue 1 2022, Pages 1–17, https://doi.org/10.1093/esr/jcab026
24. Borgen, Nicolai T, Frønes, I; Raaum, O (2021). Impact of the School Environment on Medical Treatment of Attention Deficit Hyperactivity Disorder: A Population-Wide Register Data Study of School-Wide Positive Behavioral Interventions and Supports. Child Development. Vol. 92. 
25. https://academic.oup.com/esr/article/38/6/959/6534686
26. Se f.eks. Robinson, M., Kleinman, A., Graff, M. et al. Genetic evidence of assortative mating in humans. Nat Hum Behav 1, 0016 (2017). https://doi.org/10.1038/s41562-016-0016
27. Jani Erola, Hannu Lehti, Tina Baier, Aleksi Karhula, Socioeconomic Background and Gene–Environment Interplay in Social Stratification across the Early Life Course, European Sociological Review, Volume 38, Issue 1 2022, Pages 1–17, https://doi.org/10.1093/esr/jcab026
28. Harris, Judith (2009) The Nurture Assumption: Why Children Turn Out the Way They Do Free Press.
29. Chetty, R., N. Hendren, and L. F. Katz (2016). The effects of exposure to better neighbor- hoods on children: New evidence from the Moving to Opportunity experiment. American Economic Review 106 (4), 855–902. https://www.aeaweb.org/articles?id=10.1257/aer.20150572
30. A Socioecological-Genetic Framework of Culture and Personality: Their Roots, Trends, and Interplay Jackson G. Lu, Verónica Benet-Martínez, Laura Changlan Wang. Annual Review of Psychology 2023 74:1, 363-390 https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=4337260
31. Harden, K.P., Koellinger, P.D. Using genetics for social science. Nat Hum Behav 4, 567–576 (2020). https://doi.org/10.1038/s41562-020-0862-5
32. Socio-economic status is associated with epigenetic differences in the pSoBid cohort, International Journal of Epidemiology, Volume 41, Issue 1, February 2012, Pages 151–160, https://doi.org/10.1093/ije/dyr215 Se også: McDade, T.W., Ryan, C.P., Jones, M.J., Hoke, M.K., Borja, J., Miller, G.E., Kuzawa, C.W. and M.S. Kobor. (2019) Genome-wide analysis of DNA methylation in relation to socioeconomic status during development and early adulthood. American Journal of Biological Anthropology 169: 3-11. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ajpa.23800
33. Lock Margaret, Palsson Gisli 2016 Can Science Resolve the Nature/Nurture Debate? London: Polity Press
34. Evelyn Fox Keller (2010) The Mirage of a Space between Nature and Nurture Duke Se også: From gene action to reactive genomes. https://physoc.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1113/jphysiol.2014.2709
35. «Annual review of sociology» https://www.annualreviews.org/doi/10.1146/annurev-soc-121919-054756
36. Boltanski, L Esquerre A (2 020) Enrichment: A Critique of Commodities Polity Press