AGORAS 40–ÅRSJUBILEUM

Agora – Journal for metafysisk spekulasjon har bidratt til det norske åndsliv gjennom fire tiår. Jubileet ble avholdt i UiOs Domus Bibliotheca, et perfekt lokale for anledningen. Her kunne paneldeltakerne og redaksjonen sitte godt plassert mellom to voluminøse joniske søyler som satte en stemning som kunne minne om et agora fra antikkens Hellas. 

Kveldens panel ble ledet av Cathrine Holst, som hadde med seg tre paneldeltakere: Statsviteren Stein Sundstøl Eriksen og sosiologen Magne Flemmen, som begge bidrar med artikler i det nye nummeret og presenterte momenter derfra på jubileumskvelden. I tillegg deltok statsviteren Carl Henrik Knutsen som kommentator.

Eriksen tok utgangspunkt i en analyse av kapitalismen inspirert av blant annet Piketty for å si noe om handlingsrommet til de demokratiske institusjonene. Flemmen baserte seg på Pierre Bourdieus kapitalbegrep og empiri for å peke på at politisk deltakelse er fordelt svært ulikt i befolkningen. I kontrast var Knudsen mye mer positiv til demokratiets nåværende tilstand enn de andre to, og viste til demokratiets stabilitet som styreform. Innleggene til Eriksen og Flemmen var gode og interessante. Knutsens kommentarer ga også et tankevekkende korrektiv til Eriksen og Flemmens til dels ensidige fokus på demokratiets utfordringer. Men dette korrektivet kunne virke som en skinnuenighet hos panelet som antageligvis kunne blitt oppløst ved en begrepsavklaring. 

Agoras profil

Opprinnelig ble Agora startet av en gruppe engasjerte filosofistudenter som var lei av den tørre og til dels tannløse analytiske filosofi som preget universitetet. Tidsskriftets undertittel – journal for metafysisk spekulasjon – er en brodd mot en positivistisk kritikk av den kontinentale filosofitradisjonen. Det var også, ifølge redaktør Geir O. Rønning, et visst venstreradikalt tilsnitt og politisk engasjement hos den tidlige redaksjonen som drev dem i en annen filosofisk retning. Dette gir god mening om man ser på hva slags tematikk Agora har tatt tak i gjennom sine 40 år. De har en nokså tverrfaglig profil som ikke bare omfatter filosofi, men som er dypt knyttet til blant annet samfunnsteori, litteratur og politikk. 

En av de beste tingene med Agora er deres temanummer-format, som har vært gjeldende siden de i 1988 ga ut «Heidegger og Nazismen». Dette nummeret ble også trukket frem av Rønning som et av høydepunktene i Agoras historie. Den varierte og kreative bruken av tema har gitt Agora den profilen og betydningen tidsskriftet har i dag. I tillegg til flere artikler som svarer til nummerets tema, har hvert nummer både aktuelle debatter og omtaler av nye bokutgivelser. 

Når man leser et nummer av Agora får man muligheten til å sette seg dypt inn i et tema, med tekster som holder en høy vitenskapelig standard. Det er ikke poenget for Agora å være en plattform bare for ren akademisk diskusjon, men å samle og formidle kunnskap og perspektiver også for et bredere lag av lesere. For eksempel vil ikke et ti år gammelt nummer være utdatert, kommenterer Rønning. Med numre som tar for seg innflytelsesrike tenkere, store norske forfattere og viktige begreper, vil nok de fleste finne noe som vekker interessen og mange vil nok ha glede og nytte av å ha nye så vel som eldre numre av Agora stående i bokhylla.

Post festum

Agora-redaksjonen har gjort og fortsetter å gjøre en kjempejobb med tidsskriftet. Salongen fikk snakke med Geir O. Rønning, Janicke S. Kaasa og Stein Sundstøl Eriksen etter jubileumsfesten. De kunne fortelle om noen av de beste numrene de har gitt ut: Knut Hamsun, Pierre Bourdieu, Populisme og om nummeret «Foucault og nyliberalismen» er noen av redaksjonens favoritter. 

Selv er de ydmyke når de omtaler tidsskriftets rolle i det norske filosofi-miljøet. Kaasa uttrykker at Agora skal skape intellektuell aktivitet også utenfor akademia. Agora skal ikke bare være en publiseringskanal for akademikere, men knytte til seg aktive frilansere og folk fra en litterær offentlighet. Tidsskriftet skal appellere til en «allmenn interessert leserkrets». Rønning peker også på at mye av den vitenskapelige aktiviteten er såpass spesialisert at det trengs en kanal som publiserer arbeid med en litt bredere profil. Det er åpenbart også viktig at Agora er norskspråklig, poengterer både Kaasa og Rønning. 

Agora-redaksjonen kan melde om at det ikke er mangel på planer fremover. Likevel er deres videre drift og suksess avhengig av salg av papirutgaven enten i kiosk eller via deres abonnementsløsning. Salongen ønsker dem lykke til og ser frem til å slå kloa i nye nummer av Agora i fremtiden.