SALONGEN FYLLER 15 ÅR!
Gjennom 15 år har redaksjoner, redaktører og skribenter bidratt til å skape hundrevis av originale essays, oversettelser, intervjuer og introduksjonstekster. Redaksjonen har plukket ut noen av sine favoritter i anledning jubileet.
Publisert
Sist oppdatert
«I en tid der universitetene fokuserer på internasjonal publisering og telling av poenger, er Salongen et lite fyrtårn: Her får filosofi og idéhistorie leve på sine egne premisser og møte et mer mangfoldig publikum enn fagtidsskrifter flest.» Det sa Salongen-grunnlegger Haakon Bekeng-Flemmen når han ble intervjuet i forbindelse med 10-årsjubileumet for 5 år siden.
Siden den gang har ambisjonene vokst i takt med rekasjonen. I dag består Salongen av hele 13 redaksjonsmedlemmer i både inn- og utland, med hovedsete i Trondheim, Oslo og Bergen. Med en rekke arrangementer gjennom året og en stadig økende publiseringshyppighet har Salongen etablert seg som en naturlig arena som forener forskning og den bredere offentligheten omkring de store spørsmålene som opptar oss som enkeltmennesker og samfunn.
Med et stadig voksende arkiv av tekster publisert på Salongen, er det ikke en enkel oppgave å plukke ut favoritter. Det er så mye man ønsker å trekke frem: oversettelser av glemte kvinnelige tenkere, tekstserier, essays om alt fra esoterisme til språkfilosofi, debatter om forholdet mellom filosofi og idéhistorie, Røff Guides om Jasanoff og enaktivisme, omtaler - ja, haugevis av fantastisk gode omtaler og kritikker!
Her er i alle fall et lite utvalg. Kanskje inspireres du selv til å skrive?
FINNES DET NORSK FILOSOFI?
Diskusjonen om norsk filosofi blusset opp på tampen av fjoråret, kickstartet av den nyopprettede forskningsgruppa ved UiA, ledet av Einar Duenger Bøhn og Hilde Vinje. De inviterte til konferanse om temaet, og i den anledning skrev Bøhn dette essayet til Salongen, som ble et av de mest leste tekstene for 2023.
I essayet spør Bøhn om det eksisterer en norsk filosofisk tradisjon og hva som i så fall kjennetegner den. Teksten er aktuell for alle som tenker på hva det vil si å være filosof i Norge i vår egen tid.
DEN OVERSETTE LIKHETEN
I denne oversettelsen ved Lars Tore Halvorsen av Olympe de Gouges’ Kvinnerettighetserklæringen (1791) får vi ikke bare et innblikk i sakens viktighet i seg selv – kvinners rettigheter og menneskerettigheter – men Salongen får også oversatt og presentert en viktig tekst for et norsklesende publikum.
Teksten ble først publisert i 2017, men viktigheten av forståelsen for det moderne demokratiets idéhistorie er evig aktuell, og Olympe de Gouges plasserer seg med all rett i en slik historie.
I tillegg setter teksten lys på en – dessverre altfor ukjent – kvinnelig filosof og kvinners rettigheter, en grunnleggende viktig del av idéhistorien, ofte oversett i filosofien.
SENSURERTE KVINNER I FILOSOFIHISTORIEN
Salongen har gjennom mange år satt forkus på kvinnelige filosofer, både nålevende og historiske. Her er det mye bra å trekke frem, men dette intervjuet med Kristin Gjesdal er et veldig godt sted å starte.
Etter å ha skrevet boken Kvinner i filosofien satt Gjesdal nok en gang fart på diskusjonen om representasjon og inkluderingen av kvinnelige stemmer og perspektiver i filosofifaget. Vil debatten noensinne dø ut?
NOK WOKE ELLER WOKE NOK?
Woke er en het potet og denne bokomtalen tar for seg to av de mest omdiskuterte behadlingene av temaet i en norsk sammenheng, Woke, kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk av Lisa Esohel Knutsen og Kanseller meg hvis du kan av Danby Choi.
Uavhengig av hvor man stiller seg i debatten er dette et godt eksempel på at man fra et filosofisk perspektiv kan ta tak aktuelle tema og løfte det opp på et filosofisk nivå.
APOKALYPTISK ATOMBOMBEFILOSOFI
Denne teksten tar for seg filosofen Günther Anders, som så på filosofi som et verktøy for å analysere og endre faktiske samfunnsforhold. Anders motiv for tenkning er skremmende aktuelle i dag: den selvpåførte apokalypsen og [mis]forholdet mellom menneske og teknologi.
Teksten introduserer leseren for Anders, hans tanker og ikke minst hans konsept det promethevske gapet, og dersom du skulle like teksten like godt som oss, så kan vi gratulere forfatteren Hannah Winther med at essayet nylig har blitt forlenget og utgis på H//O//F-forlag i disse dager!
DELEUZE I BARNEHAGEN
Filosofiske ideer, begreper og argumenter anvendes langt utenfor fagfilosofien både blant andre akademikere og utenfor akademia. En av styrkene med filosofi er at alle kan drive med det!
Det kan imidlertid føre til at ideer noen ganger forvrenges ellers mistolkes. I denne teksten tar Ola Harstad for seg hvordan Gilles Deleuze brukes i et utvalg tekster fra barnehageforskningen. Han gir en introduksjon av Deleuzes ideer, og viser hvordan de er dårlig egnet til de prosjektene barnehageforskerne bruker dem til. Samtidig peker han på andre elementer der den samme forskningen kunne hatt god bruk for Deleuze.
OM HJERNEMANI SOM KULTURELL PATOLOGI
Claus Halbergs «Om hjernemani som kulturell patologi del» er en favoritt blant flere. Teksten kommer i to deler som bygger på hverandre, og her trekker vi frem del 2 som oppsummerer de viktigste trekk fra første del og videre dykker ned i følelser og den sentrale filosofen på feltet Giovanna Colombetti.
Men helhetlig, hva gjør Halberg sin tekst i mine øyne så god? Foruten en spiss og underholdendende skrivemåte, så er det nettopp temaet den helhetlig behandler, nemlig om forholdet mellom kropp, hjerne og bevissthet. Forfatteren bidrar på fruktbart vis til å få frem flere av begrensningene med det tradisjonelle synet på hjernen alene som “organisator” for alt mentalt. Samtidig, får forfatteren på en tilgjengelig og akademisk solid måte frem får flere andre plausible kandidater for å forstå den overnevnte relasjonen. Kort oppsummert, så vil jeg anbefale alle som er interessert i tematikken å lese denne artikkelen.
RØFF-GUIDER
Det er selvsagt mange flere gode tekster som kunne ha blitt trukket frem. Så hvorfor ikke fremheve de mange velskrevne tekstene som utgjør såkalte «røffe guider»?
Dette er tekster som har til hensikt å gi leseren en kort oversikt over en aktuell eller mindre lest tenker eller tema og gir en inngang til tenkere som ligger i grensesjiktet mellom filosofi og beslektede disipliner, og som sjeldnere dukker opp på filosofiske fagseminarer og forelesninger enn sluggere som Platon, Kant, etc.
Her kan vi spesielt trekke frem belysningen av det vi kan kalle en bred, radikal vitenskapsteori og -kritikk: Gjennom tekstene til Ingvil Førland Hellstrand, Rebecca Lund, Malou Juelskjær, og Bård Torvetjønn Haugland, om forfatterskapene til henholdsvis Sandra Harding, Karen Barad, Donna Haraway og Sheila Jasanoff, kan lesere finne en solid inngang til vitenskapsfilosofi/teori hvor kjønns- og samfunnsperspektiver inngår i skjønn forening med de mer ‘klassiske’ filosofiske spørsmål om sannhet og kunnskap. Her er det mye å lære, kanskje spesielt for den akademiske vitenskapsfilosofen som iblant virker å glemme at (natur)vitenskapene også er en del av den verden vi lever i!
FREMTIDIGE MENNESKER SOM RETTIGHETSBÆRERE
Denne teksten tilbyr en fundamental tankeendring. Agnes Harriet Lindbergs beskrivelse og diskusjon av det såkalte 'ikke-identitetsproblemet' knytter et teoretisk filosofisk problem til dagens klimadebatt.
Ikke-identitetsproblemet utfordrer ideen om rettigheter for de som ikke eksisterer ennå, da fremtidige menneskers identitet avhenger av våre nåværende valg. Om hundre år vil forskjellige mennesker eksistere avhengig av om vi handler for å redusere klimagassutslipp eller ikke. Disse potensielle fremtidige gruppene av mennesker er ikke identiske, så hvordan kan vi likevel tilskrive dem rettigheter?
ETIKERENS EKSPERTISE: HVA BESTÅR DEN AV?
Å snakke om «etisk ekspertise» kan for noen virke forunderlig. Å blande ‘etikk’ og ‘ekspertise’ kan virke litt som å forsøke å blande olje og vann. Samtidig er det jo slik at fagfilosofer nettopp er personer som har gjort etikk til sitt eget fagområde. Kan de da anses som eksperter? Og på hva da?
Det er disse spørsmålene Berge Solberg nøster opp i denne artikkelen, som Salongen publiserte i 2021. Temaet ble behandlet i flere tekster som tok for seg spørsmålet om moralsk ekspertise, og på sett og vis handler denne teksten like mye om hvordan etikeren selv skal forstå sin ekspertise, som hvordan andre skal forstå den.
FILOSOFIENS FØRSTEBEVEGER
Denne teksten føyer seg inn i en gledelig og økende tendens til å forske på det som, i tråd med andre utviklinger innenfor fag som historie og områdestudier, kan kalles en global filosofi. Nærmere bestemt er essayet til Dag Herbjørnsrud et eksempel på en tekst som beveger seg vekk fra en eurosentrisk forståelse av filosofi som noe som i et historisk perspektiv utelukkende har blitt bedrevet av vestlige menn (et poeng som har blitt tatt opp fra forskjellige vinkler i en rekke andre tekster publisert av Salongen).
Essayet trekker frem sentrale kvinnelige tenkere fra det globale sør (her avgrenset til Asia og Nord-Afrika) som levde før år 1000, og som ifølge Herbjørnsrud har utøvet en formativ innflytelse på filosofisk tenkning.
TO BE CONTINUED...
Det er selvsagt mange flere tekster som fortjener å bli trukket frem. Det er bare å ta et dypdykk ned i arkivet vårt, så vil du finne mange skatter! Eller kanskje du vil skrive noe selv? Ta gjerne en titt på artikkelen under for å lese mer om hvordan du kan bidra til å utvide Salongens samling!
