.gif)
FILOSOFIÅRET 2024 PÅ SALONGEN
I 2024 publiserte Salongen rekordmange tekster! Hvilke tekster ble mest lest?
Publisert
Sist oppdatert
Filosofiåret 2024 har først og fremst vært et jubileumsår. Opplysningsfilosofen Immanuel Kant feiret 300 år i 2024, noe som ble markert med en rekke tekster og arrangementer, med bidragsytere som Camilla Serck-Hanssen og Espen Hammer. Men året ble også preget av bortfallet av kjente og kjære tenkere i Norge, som Audun Øfsti, Ingeborg Maus, Alastair Hannay og Thommas Hylland Eriksen.
Øfsti skal denne uken (14. januar) markeres av Vitforum og DKNVS Akademi i Trondheim, hvor han hadde sitt tyngdepunkt i språk- og vitenskapsfilosofi med utgangspunkt i den kontinentale, og særlig den tyske, tradisjonen. Hvordan står denne tradisjonen seg i dag?
På lesertoppen fra 2024 finner vi både nekrologer, debattinnlegg og essays. Vi finner tema som spenner fra Hegel, fremtidsstenkning, kunst og vampyrer. Under har vi trukker frem de fem mest leste tekstene blant tekstene som ble publisert i 2024.
5. mest leste: Immanuel Kant fyller 300 år!
På topp 5-listen over de mest leste tekstene, finner vi naturlig nok en av jubileumstekstene som ble jobbet frem nettopp i anledning 300års-jubileet. I denne teksten spurte vi et knippe Kant-kjennere om Kants aktualitet i dag og fikk svar fra blant annet Lars Svendsen, Camilla Flodin og Solveig Bø.
4. mest leste: Wittgensteinhuset i Skjolden:
Utpå våren skrev Trygve Martinussen, styreleder i Stiftinga Wittgenstein i Skjolden, en tekst om prosjektet med Wittgensteinhuset i Skjolden.
Wittgensteinhuset ble gjenreist i 2018 og har siden den gang opplevd stor interesse fra publikum. Folk kommer fra hele verden, og flere har kommet ens ærend til Skandinavia bare for å oppleve «fjellhytta». Hver sommer opplever Salongen at tekster om Wittgensteinhuset klatrer til topps på leserlista, og da er det kanskje ikke så rart at også denne teksten skulle være av interesse.
3. mest leste: Fotball-debatten som fikk filosofene til å bli enige
Selv den mest uinteresserte må ha fått med seg debatten om bruk av VAR i fotballen. «Video Assisted Referee» har satt sinnet i kok både nasjonalt og globalt.
For utenforstående kan følelsene som vekkes være uforståelige, men debatten reiser spørsmål om teknologiens mål og hensikt. I tillegg blir vi konfrontert med hva reglenes rolle i konkurranseidrett egentlig er. Noen er sinte og mener at det ødelegger fotballens sjel, mens andre er opptatt av rettferdighet. Hva sier filosofene og etikerne?
2. mest leste: En bokomtale vekker debatt
Cathrine Malabou er en fransk filosof som har oppnådd stjernestatus, i alle fall blant elskere av kontinentalfilosofi. Studenten til Derrida skriver om Hegel, plastisitet, hjernen, og i sin site bok, om klitoris!
I 2023 ble boken hennes Fredløs nytelse utgitt på norsk og omtalt i Salongen av professor emerita Agnes Bolsø. Hun skriver at Malabou gjør klitoris til sentrum for tenkingen om kvinnelighet, og at resultatet er et friskt bidrag både til feministiske teorier om kjønn og til feministisk politikk i en tid der det internasjonalt er stor uenighet om veien framover.
Men ikke alle er enige. Mathea Slåttholm Sagdahl peker på flere problemer når Bolsø bruker Malabou som en inngangsport til å «manøvrere i minefeltet mellom transfeminisme og radikalfeminisme».
1. mest leste: Gjesdal om kvinnelige filosofer
I 2023 utga Kristin Gjesdal boka Opprørerne. Her skriver hun om den filosofiske kanon, kjønn, rasisme, sosial urettferdighet og reflekterer over det filosofiske arbeidet til blant annet Rosa Luxemburg, Angela Davis og Germaine de Staël.
Felles for mange av disse kvinnene er at de var mye lest og godt kjent i sin samtid, samtidig som de senere er blitt utelatt fra bøker i filosofihistorie, og de glimrer som regel med sitt fravær på pensumlister i filosofi i dag. Kan vi si at denne utelatelsen eller glemselen er en form for sensur? Og i så fall: Hvordan har denne sensuren blitt begrunnet, og hvordan har den artet seg?
Oldie but a goodie: Teksten som ligger på lesertoppen igjen og igjen!
Det ble publisert mange flotte tekster i 2024, men vi ser også et en del «gamle» tekster blir lest igjen og igjen. Blant disse finner vi flere tekster om kjente skikkelser, som blant annet Pierre Bourdieu og Simone de Beauvoir.
Men teksten som nok en gang havner på lesertoppen - med god margin - er Aurora Evenshaugs «røff guide» om Hartmut Rosa. Den tyske sosiologen Hartmut Rosa mener muligheten for å oppleve «resonans» er avgjørende for å kunne leve et godt liv, men at samfunnets raske tempo står i veien. I hva slags forhold oppstår resonans? Hvor mener Rosa at resonansen skjer? Les og lær!
