FILOSOFIÅRET OPPSUMMERT
Et år er igjen historie og et nytt har så vidt kommet i gang. Salongen-redaksjonen oppsummerer noen av høydepunktene fra året som gikk.
Publisert
Sist oppdatert
Fra teoretiske innsikter til kontroversielle debatter – 2023 har vært preget av både utfordring og kontroverser. Hva sitter vi igjen med?
Filosofi kan fungere som et kompass for å veilede samfunnet gjennom komplekse etiske dilemmaer. Dype refleksjoner kan utforske grensene for vitenskap og teknologi, og utfordre våre mest grunnleggende forståelser av virkeligheten. Flere diskusjoner har formet det filosofiske landskapet det siste året, som hvilken innvirkning kunstig intelligens vil ha for hverdag og arbeid og i hvilken grad vi skal være opptatt av norsk filosofi. I 2023 så vi politiske og økonomiske begivenheter som aktualiserte filosofisk debatt. Samtidig som teoretiske diskusjoner også har gjort seg gjeldende. Her er noen filosofisk interessante debatter og hendelser som preget året 2023, og flere av dem vil mest sannsynlig forfølge oss langt inn i 2024.
Kunstig intelligens
Kunstig intelligens har blitt et stadig mer fremtredende tema i vår teknologidrevne verden. I en norsk sammenheng var det spesielt utgivelsen av Inga Strümkes Maskiner som tenker (2023) som fikk debatten til å få fart. Boken ble en bestselger over natten og fikk “alle” til å ville vite om maskiner kunne oppnå bevissthet. Maskiner kan i alle fall - tidvis og i visse sammenhenger - gi oss inntrykk av at de kan tenke. Hvor langt unna er maskiner å kunne tenke og utvikle noe som kan minne om menneskelig bevissthet, og vil det gjøre at vi må snakke om moralske forpliktelser overfor maskiner?
Spørsmål som disse ble ikke mindre aktuelle etterhvert som vi så potensialet til de avanserte språkmodellene. OpenAI har vært en nøkkelaktør i utviklingen av den mye debatterte ChatGPT, og selv om ChatGPT ble lansert i 2022 har 2023 virkelig markert seg om KI’ens år. Bekymringene har vært mange, med diskusjoner om hvilken rolle slike språkmodeller vil kunne ha for vår evne til å tenke lange tanker, være kreative og for selve forfatteryrkets fremtid. Store filosofiske, etiske, politiske og juridiske spørsmål melder seg raskt i det man tar i betraktning hva språkmodellene kan gjøre og hvilken plass de synes å ta i våre hverdagsliv. Skal vi omfavne språkmodellenes potensiale, eller bør vi regulere og begrense den? Hva skal vi tenke om opphavsrett og eierskap til KI-generert tekst? Hvem er språkmodellene for, og hva bør vi unngå å bruke dem til? Utgjør språkmodellene en trussel eller bare et nytt hendig hjelpemiddel?
En annen KI som kom med tilsvarende mange spørsmål og kontroverser var bildegenereringsverktøyene. Også her ble det stor diskusjon om opphavsrett, samt spørsmål om hvordan vi skal regulere slike verktøy, og hva som vil skje når vi ikke lenger kan stole på fotografisk bildebevis. Selv om denne teknologien plages med overraskende “enkle” ting (som å få riktig antall fingre på en menneskehånd) så er nok dette bare starten på noe som vi ikke aner konsekvensene av. Hvor tar KI'ene oss videre?
Krig
Geopolitiske begivenheter kan føre til filosofisk diskusjon, og framfor noe har situasjonene i Ukraina og Gaza preget 2023. Berettiget krigføring, okkupasjon og folkerett er temaer som engasjerer og utfordrer til tenkning om etiske, politiske og eksistensielle dimensjoner ved krig. Selv om både Ukraina og Gaza har vekket et stort globalt engasjement har ikke filosofene vært voldsomt på ballen. Sant nok så vi «krig» som tema på filosofifestivalen i Kragerø, og en konferanse «What good is philosophy» ble avholdt for å støtte det ukrainske akademi, men ellers har filosofene - spesielt i norge - sittet ganske stille i båten.
Et unntak må vel sies å være Jürgen Habermas, som etter en uttalelse møtte sterke motreaksjoner. Utspillet, som kom nokså tidlig i den eskalerende Gaza-situasjonen - men litt for sent til å unnskylde Israels «prinsipielt berettigede» rett til å føre krig i Gaza etter Hamas’ eget angrep på Israel. Også den slovenske filosofen Slavoj Žižek havnet i hardt vær når han benyttet taletiden sin på Frankfurt bokmesse til å snakke om situasjonen på Gaza. Han påstod at det var et «forbud mot å analysere» konflikten.
Longtermisme
Diskusjonen om hvilke etiske tankesystemer som er best egnet til å møte fremtidens utfordringer er ikke ny, men blir stadig mer aktuell i møte med spørsmål om klima, miljø og bærekraft. Et innspill i denne diskusjonen som har satt sitt preg på 2023 er populariseringen av begrepet Longterminsme. Med sitt opphav i Effektiv Altruisme-miljøet bygger denne ideen på en tanke om å fokusere på handlinger og beslutninger som vil ha positive langvarige konsekvenser, snarere enn kortsiktig gevinst.
Sam Bankman-Fried, den bredageridømte investoren i kryptovaluta, har vært en sentral forfekter av longtermisme. Kontroverser rundt kryptoindustrien og rettssakene mot Bankman-Fried og platformen hans FTX truet med å svekke ideenes renommé. Men det filosofiske tankegodset er fortsatt i vinden - representert ved den nyopprettede tankesmien Senter for langsiktig tenkning. Det kan også nevnes at det nettopp var en langsiktig tenker som ble invitert på Agenda i aulaen i 2023: Filosofen William MacAskill, kjent for sitt arbeid innen Effektiv Altruisme og har skrevet boken What we owe the future som han kom til Olso for å snakke om.
Det ble likevel ikke så mye snakk om akkurat dette på hans visitt, da foredraget først og fremst handlet om KI. Debatten om longtermisme er likevel forventet å vedvare - spesielt i en tid hvor det kanskje er viktigere enn noensinne å tenke på fremtiden og hvilke forpliktelser vi har for den og menneskene som vil bebo den. Samtidig er det slett ikke alle som vil være enig i at longtermisme har noe for seg.
Oversettelser og jubileum
Oversettelser av bøker spiller en avgjørende rolle i formidlingen av komplekse tanker og teorier fra en kultur til en annen, samt å tilgjengeliggjøre ideer og begreper på norsk. I år kom det en rekk flott oversettelser, blant annet av Hannah Arendt, Jurgen Habermas og Catherine Malabou.
I tillegg har 2023 markert to viktige filosofiske jubileer. For det første var det åtti år siden Jean-Paul Sartres Væren og intet, og vi ble invitert til å gjenoppdage et verk som har satt dype spor innen eksistensialismen. Sartres utforskning av menneskets frihet og ansvar, samt hans fenomenologiske analyse av væren og ikke-væren, forblir relevant i dag.
Ifjor var det også hundre år siden Ernst Cassirers verk Symbolske formers filosofi. Cassirers refleksjoner over symboler og deres rolle i menneskelig forståelse og kultur har hatt betydelig innflytelse, særlig innenfor den filosofiske antropologien og semiotikken. Disse jubileene gir oss en anledning til å utforske den intellektuelle arven fra Sartre og Cassirer, som fortsatt kan inspirere og berike vår forståelse av verden og mennesket.
Symposiet
Salongen arrangerte en rekke filosofiske dialoger på Litteraturhuset i Bergen. Arrangementene omfattet «Dyrene og oss» den 9. mars, 2023, «Håp og frihet» 7. juni, 2023, og «Motvekst» 8. august, 2023. Den 2. november holdt vi årets siste symposium «Arabisk filosofi» som var blant de første offentlige filosofiarrangementene i Norge som behandler tematikken i Norge, og som viste seg å få en fullpakket sal. Symposiene har vært en inspirerende og meningsfull virksomhet; de har bidratt til å skape mer allmenn bevissthet om byfilosofiens betydning, at det å diskutere store spørsmål og introdusere kompliserte filosofiske emner i en offentlig sammenheng kan praktiseres med suksess også i vår tid.
I 2024 vil vi fortsette å satse på arrangementer og vi kan allerede nå hinte om at det blir arrangementer om Immanuel Kant, kvinner i filosofien og kinesisk filosofi!
Filosofistudier stadig mer populært
Filosofi har kanskje et rykte på seg for å være et lite matnyttig nisjefag, men i 2023 har man sett økt popularitet for studieretninger i filosofi. På nyåret 2024 kunne Universitetet i Oslo melde at av studentene som søkte opptak i fjor var filosofi blant de mest ettertraktede studiene. Antagelig skriver dette seg inn i en trend fra universitetet med å tilby «prestisjestudier» med filosofi i fagkretsen. Tidligere år har det krevd høyt karaktersnitt å komme inn på både «honours»-programmet med humaniora, og bachelorstudiet Filosofi, politikk og økonomi. Om denne trenden fortsetter, og hva den har å si for filosofifagets framtid gjenstår i å se i det nye året.
Våre mest leste tekster i 2023
Rekordmange tekster ble publisert på Salongen i 2023 - her topp tre ved årets slutt:
1. MODERNITETSKRITIKK MED ET SVAR
2. NED I DYPET OG OPP PÅ HØYDENE
3. FINNES DET NORSK FILOSOFI?
Vil du skrive for oss i 2024? Les her om hvordan du kan sende oss et utkast.
