GLEDELIG VERDENS FILOSOFIDAG! Verdens filosofidag markeres hvert år av UNESCO for å understreke viktigheten av filosofi. Filosofi er viktig for kritisk tenkning, men hva er god filosofi i en tid preget av krig og kriser?
GAMLE GRØNNE TANKER FOR GRÅ TIDER Det er over 50 år siden Arne Næss utga første versjon av det som skulle bli hans økosofiske hovedverk på norsk. Hvilke innsikter og verktøy kan boken tilby miljøengasjerte borgere i dag?
MORALSKE KROPPER Hvor stor valgfrihet bør vi ha når det gjelder reproduksjon? I 2023 publiserte Anna Smajdor artikkelen «Whole body gestational donation» som adresserte dette spørsmålet. Det skapte kontrovers.
FRA JORDEN TIL TERRITORIET Ukjent territoriums fremstilling av planetens krisetilstande tager afsæt i en krigsmetaforik, som er svær at forene med større empati og solidaritet på tværs af grænser – artslige såvel som territorielle.
Å BEDØMME VERDEN SOM HELHET Empiriske sannheter omhandler sansbare ting avgrenset fra andre ting i rommet. Som Kant pekte på, er ikke rommet selv en slik avgrenset gjenstand. Likevel omfatter sannheter om tings partikulære størrelse rommet som helhet.
MANGE SMÅ SMELL ELLER ETT STORT? Hvordan har fenomener som liv og frihet kunnet oppstå i et fysisk univers som i utgangspunktet var blottet for disse fenomenene? Og hvordan har naturvitenskapene tatt tak i denne utfordringen?
«HVEM ØNSKER Å VÆRE SAMMENHENGENDE?» Oscar Wilde (1864–1900) var en beryktet og omtalt estet, forfatter og enfant-terrible i sin samtid. Kan vi forstå hans lyvekunst som en kritisk filosofi med relevans for oss i dag?
STØTT SALONGEN! STØTT OSS GJERNE MED ET VALGFRITT BELØP SLIK AT VI KAN FORTSETTE Å PRODUSERE GODE TEKSTER OM DE STORE SPØRSMÅLENE!
KLOKT OM DUMHET OG IDIOTI Lars Fr. H. Svendsens bok om tenkningens fallgruver er morsom, tankevekkende og velskrevet. Kanskje bør vi se med litt blidere øyne på dumheten og være mer på vakt for den dumme idiotien.
RETORISK LYRIKK OG LYRISK SANG «Skrivemåte er tenkemåte», sa Georg Johannesen, en av Norges mest markante essayister, kjent for sin språkkritiske og politiske litteratur. Hvordan er det Johannesen moraliserer – tenker – i sine dikt?
OPPLYSNING I MØRKET Fører fremskrittet oss egentlig fremover? Og er det mulig å bli opplyst i en mørk neandertalerhule? Rachel Kushner søker etter svar i den økokritiske spionromanen Creation Lake.
DEN GIFTIGE IDEOLOGIEN BAK LANGTIDSTENKING Langtidstenking har vore i vinden i snart eit tiår. Likevel er det nokso få moralfilosofar som forsvarar retninga. Kva er det som gjer langsiktstenkinga so problematisk?
MYTER OG METAMORFOSER I KAOS Den nye Netflix-serien Kaos gir oss greske guder, myter og profetier. Hvorfor blir vi aldri lei av de greske mytene?
VAMPYRENS VANDRING GJENNOM HISTORIEN Etter mange århundrer lever vampyrene fortsatt i beste velgående. Hvor stammer de fra, og kan de fortelle oss noe om å være menneske?
GRENSER PÅ TVERS AV LANDSKAP Hvilke langsiktige konsekvenser fikk statlige myndigheters behov for å fastsette riksgrenser for lokale landskapsforståelser?
VERDIER MELLOM DEVALUERING OG TYRANNI Vil bruk av verdier alltid lede oss til det gode? Eller kan verdier rett og slett forbindes med tyrrani?
HANNAH ARENDT - BØKER OG IDEER Hannah Arendts fødselsdag er 14. oktober. Hva er det med tenkningen til Arendt som gjør at det treffer slik en nerve i dag?
DEN LEKNE KAFKA Utgivelsen av oversatte stykker kortprosa viser oss Kafka i nedstrippet stil. Men tittelen Tapte fragmenter virker selvmotsigende.
HVA SKYLDER VI FRAMTIDEN? I langsiktighetsetikken er man opptatt av fremtiden, men hva innbærer det egentlig?
IMOT OVERTALELSE Den vestlige filosofien har sine røtter i Sokrates' virke i antikkens Athen. Sokrates er mest kjent for å si at han selv ikke vet - hva slags innsikt er dette og hva kan vi lære av ham idag?